Artikkel hentet fra Hest.no

 

Hester bør gå i flokk

Blir hester som står sammen i luftegården mer skadet enn dem som går alene? Bør man blande hopper og vallaker, gamle og unge i samme flokk? Resultatet av fire års forskning gir klare anbefalinger til hesteeiere.

Hesten er et utpreget flokkdyr som har stort behov for sosial kontakt med andre hester. Å holde hester i grupper gir hesten mulighet til å være sosial og bevege seg mer, dette styrker hestens trivsel og helse. Vitenskapelige studier viser dessuten at hester som går i flokk er lettere å temme, håndtere og trene. Tiltross for dette er det mange hester som går enkeltvis. Årsaker til dette er frykt for skader, og meninger om at det er mer tidkrevende, og risikofylt å gå inn i en flokk for å få tak i en hest.  

Det nordiske prosjektet kalt Group Housing Horses Under Nordic Conditions har pågått i fire år og har tatt utgangspunkt i at hold av hester i flokk er positivt for dyrenes velferd. Prosjektet har undersøkt risiko for skader. Dokumentert hesters atferd i grupper og sett på om gruppesammensetning med hensyn på alder, kjønn og stabilitet spiller noen rolle. Det er registrert ytre skader både av hester i flokk og hester som holdes alene. Risikofaktorer for mennesker som håndterer hester som holdes i gruppe er også evaluert.

I september ble det holdt et foredrag om forskningsresultatene på Norges veterinærhøgskole.

 

Foredragsholder, veterinær Cecile Marie Mejdell

Ikke flere skader på flokkhester

 – En finsk studie utført på unghester viste at det ikke ble påvist flere eller alvorligere skader på hester holdt i grupper enn hester holdt enkeltvis, sier veterinær Cecilie Marie Mejdell som var en del av forskningsteamet. 

Hun forklarer at de fleste skadene oppstod ved etablering av gruppene.

– Det å se på skade var en sentral del, og prosjektet utviklet et system for å registrere ytre skader på hest. I tillegg til å registrere skaden ble det også sett hvor på kroppen skaden var, sier Mejdell.

Skader ble registrert i fem kategorier, fra kun håravfall til alvorlig skade. Det ble ikke funnet alvorlige skader eller halthet på noen av de 478 hestene som var med i ulike deler av prosjektet. Av de få skadene som ble registrert var det i hovedsak snakk om lette hudavskrap og skrubbsår. 

– Hudavskrap kan skyldes lek og lekeslåssing, og flest ble funnet hos unghester, legger hun til. 

Ta hensyn til rangordningen

Av hundre studerte situasjoner der hester gikk i flokk lot 98 prosent av hestene seg fange ved første forsøk.

– Truende atferd mot personer ble aldri observert. Man må imidlertid være oppmerksom på at hesten som leies kan bli truet av andre hester av høyere rang og kan derfor nekte å gå eller prøve å stikke. Personer som skal hente inn hest fra en gruppe bør derfor være klar over rangordningen og være oppmerksom så man unngår slike situasjoner, sier Mejdell. 

Av prosjektet kom det også fram at det ikke bør settes fôr og vann i nærheten av porten, da dette har en tendens til å bli et oppholdssted.


 – Porten må være lett å håndtere, det er ikke lett å ta ut eller slippe hesten inn gjennom en port når det står hester av høyere sosial rang og henger ved porten, forklarer hun.

Det kan være lurt å holde et øye med de andre hestene i flokken
 

Bør man blande hopper og vallaker?

Studien som testet gruppesammensetning brukte til sammen 66 hester der det ble testet rene hoppegrupper, rene vallakgrupper og grupper med begge kjønn.

– Det var tendens til mer lek i gruppene der det var blandet kjønn og grupper der det kun gikk vallaker, enn grupper der det kun var hopper. Det viste seg også at det var noe vanskeligere å fjerne en hest fra en ren hoppegruppe, enn det var i de to andre gruppene. Ellers var det ikke noen vesentlige forskjeller, forteller Mejdell.

Ut ifra disse resultatene ble det ikke grunnlag for å fraråde eller tilrå gruppesammensetning ut i fra kjønn.

 – Det eneste man må være klar over er at noen vallaker viser utpreget hingsteadferd. I sånne situasjoner kan det være nødvendig å la vallaker gå for seg selv, sier Mejdell.

 Unghester trenger en rollemodell

Det viste seg ved gruppehold av hester at jo større areal hestene hadde jo mindre aggresjon i gruppen var det. Der hester ble restriktivt fôret var det også mer aggresjon enn de gruppene som hadde fri tilgang på mat.

– I unghestgrupper ble det observert mindre aggresjon og mer positiv sosial atferd der det var en eller flere eldre hester i gruppen. Den eldre hesten fungerte som en lekeonkel og et forbilde for de yngre hestene, sier Mejdell.

Det ble ikke funnet skader av betydning i aldersblandede grupper. 

Det kan være en fordel å la eldre hester gå sammen med unghestene.

Viktig med stabile grupper

– Et delprosjekt så på effekt av sosial uro i flokken ved å skifte ut en hest i gruppen hver uke. Dette førte til mer uvennlig atferd enn i grupper som ble holdt stabile, forteller Mejdell.

Hestene viste over tid ikke tegn til å bli mindre aggressive i møte med ukjente hester, men de ble heller ikke mer aggressive. Ved introduksjon av nye hester viste det seg å være gunstigere å la hestene hilse i hver sin luftegård før de slippes sammen. 

Tilrettelegg forholdene

Forskningsprosjektet konkluderer med at frykten for skader ved gruppehold av hester er overdrevet og generelt sett viste seg ikke å være vanskelig eller farlig å hente hest ut av en flokk.

 Ved gruppehold av hest er det lurt å tilrettelegge forholdene med tanke på sikkerheten. Sørg for god plass og nok med mat og vann. Ikke plasser fôr og vann rett ved porter. Personer som skal hente hester i flokk bør være oppmerksomme og følge med på atferden til både hesten som leies og de andre hestene rundt.

Ved unghesthold anbefales det å ha minst en eldre hest sammen med ungdyrene, som fungerer som et forbilde.